startsiden

Amming

Å amme et barn er å la det drikke morsmelk fra brystet. Barn kan fullammes i opptil et halvt år, dvs. at de ikke trenger annen næring enn morsmelk. Det fins ingen øvre grense for hvor lenge barn kan ammes som supplement til annen næring. I mange kulturer har det vært eller er det vanlig å amme barn til fem–seks-års-alderen.

 

Mengden melk som produseres er individuelt veldig forskjellig, og har ingen sammenheng med brystets størrelse. Vanligvis vil melkeproduksjonen etter hvert automatisk tilpasses til barnets behov: Jo mer barnet drikker (eller jo mer melk som pumpes av), desto mer melk produserer brystene. Når man slutter å amme barnet, vil også melkeproduksjonen opphøre etter en stund og vanligvis ikke begynne før slutten av neste graviditet.

 

Amming er viktig for barnet ikke bare på grunn av næringen i melken, men også fordi melken inneholder mange antistoffer og vitaminer, som ikke finnes i melkeerstatning. Det er derfor anbefalt å amme barnet så sant (og så lenge) det lar seg gjøre. Også kroppskontakten og nærheten er emosjonelt viktig for både barn og mor. En ytterligere fordel for moren er at kroppens regeneringen etter fødselen kommer raskere i gang når barnet ammes. Ved komplikasjoner kan melken også pumpes av og gis på flaske. Selv når melken ikke kan pumpes av og barnet får melkeerstatning, kan barnet ligge inntil naken kroppshud for å få den samme kroppskontakten mens det drikker.

 

Miljøgifter som man tar opp med næringen, oppnår høyere konsentrasjoner i morsmelk. Det har derfor vært omdiskutert om amming er det sunneste alternativet. Den rådende oppfatningen i dag er at fordelene ved amming veier mye tyngre enn eventuelle ulemper. I områder med dårlig vannkvalitet er det et ytterlige tungtveiende argument at morsmelk alltid er ren, mens melkeerstatning må tilberedes på vann.

 

En vanlig komplikasjon ved amming er brystbetennelse. Det kan også ta litt tid før barnet lærer hvordan det skal suge på brystvorten. Av og til kommer ikke melkeproduksjonen i gang eller strekker ikke til. Det fins en veldedig organisasjon, Ammehjelpen, som kan gi råd eller hjelpe til ved komplikasjoner.

Mens barnet fullammes, får moren vanligvis ingen eggløsning. Fullamming kan altså ses på som en prevensjonsmetode, men er ikke spesielt sikker.

Amme

En amme er en kvinne som ammer andre kvinners barn. Bruk av amme var i Europa vanlig for kvinner av høy sosial status helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Ammer kunne også overta ved ammekomplikasjoner. På grunn av sosiale endringer og utviklingen av melkeerstatning har yrket i dag blitt overflødig. I enkelte ikke-europeiske land benytter mødre med ammekomplikasjoner seg fremdeles av ammer.

 

Ammer er vanligvis kvinner som har fått barn selv. Mens brystene deres produserer morsmelk, kan de begynne å amme et annet (evt. et ytterligere) barn. Brystenes melkekjertler vil da tilpasse produksjonen til behovet. Ammen kan på denne måten amme ulike barn over mange år, forutsatt at hun fortsetter å amme uten større avbrekk.

 

I visse kulturer (inkludert historiske europeiske sådanne) ble det forventet at kvinner av høy status, spesielt adlige kvinner, overlot ammingen til ammer. En av grunnene var at de etter en fødsel fortere skulle bli fruktbare igjen, slik at de kunne føde flere arvtagere. I slike situasjoner hadde barnet ofte er mer fortrolig forhold til ammen enn til moren sin.

Ammehjelpen 

Ammehjelpen er en norsk, frivillig organisasjon som arbeider for å hjelpe mødre som vil amme barna sine.

Ammehjelpen har rundt 200 ammehjelpere (rådgivere) fordelt på lokalgrupper rundt om i landet, som på fritiden driver mor til mor-støtte ved amming. De gir gratis rådgivning via telefon, men også på e-post og ved hjemmebesøk. Ammehjelpen ble startet under navnet «Diegivende mødres hjelpeforening» i 1968 etter initiativ av Elisabet Helsing. Foreningen er tilsluttet tilsvarende foreninger i utlandet gjennom WABA - World Alliance for Breastfeeding Action Network.

Ammehjelpen sin hjemmeside

Et barn som ammes, det vil si dier eller får pupp.

Billigbleie vant bleietest

Les hele testen på klikk.noPå oppdrag fra Foreldre & Barn testet Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) sju ulike bleier.

På første og andre plass kommer billigbleier, mens brukerpanelets favoritt kom på tredjeplass.
Les hele testen på klikk.no

Svensk barnesete stemplet som «livsfarlig»

Les mer om barnesete som ble stemplet som «livsfarlig»Skremmende, sier eksperter om stolen som også selges på det norske markedet.

Det anerkjente svenske forbruker magasinet Råd och Rön har testet 11 ulike bilbarneseter.

Ett av setene, Emmaljungas First Class 0+, blir totalslaktet og stemples som direkte livsfarlig, skriver Teknikens Värld.
Les mer om barnesete som ble stemplet som «livsfarlig»

Besøk også:

Besøk morsmelk.no

Besøk test-av-bilstoler.com

Besøk småfolk.com

Dette nettstedet er laget med GoOnline XP Professional